Rett fra kilden

12917800_1136212149746599_2118117374_n
For noen uker siden var jeg på workshop med Manju Jois på nyåpnede HiYoga i Oslo. Før jeg dro visste jeg omtrent ikke hvem han var. Bare at han var viktig. Jeg har skikkelig “mammahjerne” for tiden altså, den filtrerer liksom ut det meste som ikke er viktig der og da, radaren min er hele tiden rettet mot lille baby som ikke er så liten lenger. Jeg har ikke åpnet VG-appen på flere måneder, jeg glemmer navn og datoer og timeavtaler – surrehue – men på en merkelig måte er det litt deilig også.

Men tilbake til det dette innlegget skal handle om, nemlig Manju Pattahbi Jois. Manju er eldste sønnen til Sri K. Pattabhi Jois (også kjent som Guruji), som på 60-tallet begynte å undervise Ashtanga Yoga for vestlige elever. I årevis har yogier dratt til India for å praktisere med Guruji, men etter hans død i 2009 er det barnebarnet hans Sharath som har tatt over. Manju dro til Amerika i 1975 med Guruji og bestemte seg for å bli igjen der. I dag reiser han verden rundt og holder workshops.

IMG_1754
Det tok meg en dag eller to(!) å innse at oi, her snakker vi om å lære rett fra kilden. Hadde jeg visst dette på forhånd hadde jeg kanskje ikke tort å spørre om å fotografere under yogatimen hans, hehe. Jeg hadde spurt min lærer Basia på forhånd om jeg kunne sitte stille i en krok og observere en ledet time. Men jeg kan ikke gå rundt og angre på bilder jeg aldri fikk ta, så jeg spurte om foto var ok. Yes yes, of course! Kamera med lyd også…? Yes! Kamera med sånn klikkelyd, er du sikker? Yes! We are yogis, no problem!

_DSC5344_hildemesics
_DSC5334_hildemesics
_DSC5347_hildemesics
Jeg kjente at det var vanskelig å styre seg, fotografen i meg vil jo gjerne danse rundt og rundt i hele rommet gjennom hele timen, men jeg prøvde å ikke glemme det jeg var der for, nemlig å observere timen. Manju sa nemlig at faren hans for eksempel aldri pleide å telle antall pust. Det var heller ikke sånn at du måtte mestre Primary Series for å praktisere Intermediate series. Så når Manju hadde ledet klasse var det rett på Intermediate etter Navasana, og han telte ikke antall pust. Det ble heller ingen Utplutihi til slutt, men Parvatasana, Pranayama, lay down for Savasana.

_DSC5372_hildemesics
_DSC5341_hildemesics_DSC5322_hildemesics
Workshopen bestod av Mysorepraksis søndag, mandag, tirsdag, onsdag og torsdag, pluss ledet time onsdag og fredag. Etter praksis var det Pranayama, Chanting og litt prating.

I boken min har jeg notert ned at Yoga er happiness og feel no guilt. Manju mente at vi i vesten har for mye dårlig samvittighet og sier unnskyld hele tiden. So you missed yoga class? No big deal, go tomorrow. Don´t feel bad. Don´t take yoga too seriously, it should always be fun. You should enjoy it. And if you do it right you don´t get injury. Han snakket om eastern og western bodies og at siden vi i vesten er utålmodige så får vi smerter i knær og skader oss. Don´t be impatient. Your body will slowly open up.

Hvorfor tror du det er overtall av kvinnelige yogautøvere i vesten? Because the women are smart.

Han snakket også litt om diett, noe jeg syns var ganske interessant. Du trodde kanskje jeg var vegetarianer? Er nok ikke det nei :-) Manju mente at man ikke bare plutselig skulle legge om kostholdet, men at kroppen vil fortelle deg når du er klar. Akkurat det jeg har tenkt, hehe. Når kroppen min ikke lenger vil ha fisk, kylling og sjokolade, så skal jeg slutte å spise det 😉

Om chanting sa han at det ikke er er noe religiøst over det, men at det er vibrasjonen i lyden som er viktig. Lyden stimulerer hjernen og nervesystemet. Du trenger ikke å uttale det riktig, det har allikevel samme effekten. Men det funker bare på Sanskrit 😉

IMG_2887
For meg var det utrolig godt bare å få komme til et yogastudio og praktisere med en lærer i seks dager. Siden jeg har tatt over undervisningen på yogatimene her på Ål så får jeg jo ikke gått på timer selv, så jeg har funnet ut at de gangene jeg er i Oslo skal jeg fylle på med så mye yoga jeg kan. HiYoga har blitt et skikkelig fint studio som legger mye vekt på at alle skal føle seg velkommen. Det liker jeg. Selv om yoga ikke er noen konkurranse så kan det noen ganger virke sånn, jeg har vært innom et par yogastudioer hvor jeg føler det er litt for mye “hvem tror du at du er”-stemning. Så hvis du bor i Oslo er det verdt å ta turen innom HiYoga, om enn bare for å se de nydelige lokalene.

_DSC5411

This entry was posted in ashtanga, yoga and tagged , , , , , , , .