Jeg er redd for å stå på hendene

Derfor skal jeg gjøre det hver dag!

_DSC4613
– Selv om det å stå på hendene ikke er en del av førsteserien, kan dere begynne med det i dag. Gjør det nå, bruk veggen, sa Guille. Det er noen måneder siden nå. Jeg stod med hendene i gulvet og strake armer foran veggen og begynte plutselig å strigråte. Klarte ikke å stoppe. Hva skjedde?

Jeg har aldri klart å slå hjul eller stå på hendene som barn. Ikke prøvde jeg så mye heller. Jeg stupte kråke, men ikke noe mer avansert enn det. Da jeg skulle hoppe beina oppned etter veggen stoppet det opp. Jeg torde ikke. Nei. Nei. Nei. Jeg begynte å tenke på en drøm jeg har hatt gjentatte ganger. Å falle på ryggen og ikke få puste. Jeg våkner med et rykk og høy puls hver gang. Men det er mange år siden sist.

Jeg er redd for å falle på ryggen. Redd for at armene skal svikte og knuse nesa i bakken.

Men jeg vil jo gjerne klare å stå på hendene.

I dag har jeg for første gang tort å prøve det skikkelig. Mange ganger. Og jeg har falt fordi jeg har fått latterkrampe. Mange ganger.

Fra nå av skal jeg stå på hendene hver dag. Helst tre ganger.

This entry was posted in ashtanga, hverdag and tagged , , , , , , , , , .