Let it go

10963820_601939679906322_1735605331_n
La det gå.

Gi slipp.

Min yogapraksis har vært veldig av og på helt siden jeg startet på kurs som fjortenåring. Helt fram til høsten 2013, da jeg bestemte meg for å investere i min egen fremtid, vår fremtid. Jeg hadde hatt en liten drøm siden jeg skrev særoppgave om å være yogalærer på ungdomsskolen. Så jeg søkte på teacher training i ashtanga yoga og fikk plass. Og siden da har både Mannen og jeg hatt en daglig yogapraksis. Målet er ikke halvannen time ashtanga hver dag, men å komme seg på matta hver dag.

Men da morgenkvalmen meldte sin ankomst i høst klarte jeg ikke et eneste pust i downward dog en gang. Alt jeg orket var balasana, barnet. Bolsteren (puta) var min beste venn. I starten gjorde det meg ganske frustrert og trist.

10748342_693352827428280_1277102860_n
Ashtanga yoga gir meg en slags lykkerus. Å gi slipp på den følelsen… ah, jeg ville jo ikke det!

Først var det alle advarslene. At man ikke skal gjøre vridninger. Og så at man ikke skal hoppe. Mens andre igjen påstod at jeg kunne fortsette min normale praksis uten i justere noe. Men jeg ville jo ikke ta noen sjanser heller.

Yoga Sadhana copySri K. Pattabhi Jois, mannen som utviklet denne yogaretningen og førte tradisjonen videre i moderne tid, anbefalte å ikke praktisere ashtanga yoga hele første trimester. Det roet meg litt, da jeg ikke klarte noe uansett. Og så bestilte jeg meg boka Yoga Sadhana for Mothers: Shared Experiences of Ashtanga Yoga, Pregnancy, Birth and Motherhood. Boka inneholder mange nydelige fødselshistorier, men også tankene rundt det å gi slipp på praksisen sin. Være åpen for det nye som skjer, ikke tviholde, selv om praksisen betyr alt for deg. Flere av historiene er skrevet av damer som hadde praktisert ashtanga i 15 år før de fikk barn, skikkelig hardcore altså.

Det jeg sitter igjen med er: lytt til kroppen din. Det har både jeg og du hørt hundre ganger før. Men det er noe jeg har blitt ganske god på nå. Og det føles bra. Yoga forsvinner ikke.

Nå er jeg halvveis i svangerskapet og klarer fortsatt ikke å få til en skikkelig ashtangapraksis. Det svimler for meg allerede i solhilsen A, jeg har litt lavt blodtrykk. Så, jeg har startet på gravidyogakurs en gang i uka, og ellers gjør jeg det jeg føler for på matta hjemme. Øvelser som føles godt. Det ene leder til det andre, jeg lar kroppen vise veien og noen ganger blir det en fin flow. Det er helt nytt for meg, ashtanga er alltid de samme øvelsene i samme rekkefølge hver eneste gang.

Kroppen min bygger et nytt menneske. Jeg tror den forteller meg akkurat hva jeg trenger. Og det er helt fint akkurat nå.

This entry was posted in ashtanga, gravidyoga, hverdag and tagged , , , , , , , , , , , .

2 Comments

  1. Camilla 06/02/2015 at 19:55 #

    Hei!

    Dette var litt fint å lese for en som selv har strevd veldig med yoga i løpet av graviditeter. Skulle ønske jeg kunne ha slappet av, og ikke stresset med det slik som du gjorde. Det er nok veldig riktig å lytte til kroppen, det er jo det yoga stadig forteller deg. Finn det som føles bra og gjør det :)

    • hilde 06/02/2015 at 21:34 #

      Hei Camilla, så hyggelig å høre at du syns det var fint å lese :) Jeg leste litt på bloggen din også. Kan tenke meg at det ikke er barebare å komme i gang med yoga igjen når man har tre barn! En challenge som den du skriver om er jo en god ide, jeg kan også anbefale denne som har 10-20 minutters videoer som du får tilsendt på mail hver dag i 30 dager: http://www.doyouyoga.com/course/the-30-day-yoga-challenge/

      Ellers er det jo lite som slår det å gå et kurs for å komme i gang, hvor man kommer seg ut av huset og inn i en yogaverden for en liten time. Håper du finner din vei :) Lykke til videre på reisen!